Jvfr. Segner frå bygdom 
IV (ɔ: III), s. 387. 
Jens Kamp Danske 
Folkeminder, s. 336 
[nr. 974]. 
Klokkaren å presten 
(Kari Bjørnefell)  
M. 
Dæ va kl. å pr., sóm sku bót å fri. 
Kl. sku vera fyrigångsmann. Dæmæ sa´n 
dæ mæ pr.: "Når me nå kjeme bót, så 
kókar dom feitegraut fer konn. Så må 
du´kje eta te skòmma, men når eg 
trær på Deg, må du slutta. Sea fær 
me ettermat, så må du skråpå fint 
av beina å legge dom på bole´". 
Som dom nå kom fram, kóka dom 
feitegraut da folka, veit du, å så sku 
dom te éta, pr. å kl. Nå flaug bikkja 
der å svinsa ónder bóle, dæmæ kom ho 
te trø på pr., – han hadde ´kje fått 
tikji bare 
ei skjei. 
fyste – a 
Så begav han. 
"Du fær gje dæg!" sa dom te´n. "Mange 
takk! nå æ eg mett", sa pr. Da etter 
maten kom, tængte pr., dæ sku bli like 
for grauten, han ikkje fekk. Men væl 
han hadde fått 
ne 
fysste betaen, trædde bikkja 
på foten hannoms; dæmæ slutta´n, for 
han trudde dæ va klókkaren. Så skråpå 
´n væl av sine eigne bein å la dom 
Kom´n i hug 
dæ kl. hadde sagt 
mæ´n om beina. 
Dæmæ