Jvfr. Segner frå bygdom
IV (ɔ: III), s. 387.
Jens Kamp Danske
Folkeminder, s. 336
[nr. 974].
Klokkaren å presten
(Kari Bjørnefell)
M.
Dæ va kl. å pr., sóm sku bót å fri.
Kl. sku vera fyrigångsmann. Dæmæ sa´n
dæ mæ pr.: "Når me nå kjeme bót, så
kókar dom feitegraut fer konn. Så må
du´kje eta te skòmma, men når eg
trær på Deg, må du slutta. Sea fær
me ettermat, så må du skråpå fint
av beina å legge dom på bole´".
Som dom nå kom fram, kóka dom
feitegraut da folka, veit du, å så sku
dom te éta, pr. å kl. Nå flaug bikkja
der å svinsa ónder bóle, dæmæ kom ho
te trø på pr., – han hadde ´kje fått
tikji bare
ei skjei.
fyste – a
Så begav han.
"Du fær gje dæg!" sa dom te´n. "Mange
takk! nå æ eg mett", sa pr. Da etter
maten kom, tængte pr., dæ sku bli like
for grauten, han ikkje fekk. Men væl
han hadde fått
ne
fysste betaen, trædde bikkja
på foten hannoms; dæmæ slutta´n, for
han trudde dæ va klókkaren. Så skråpå
´n væl av sine eigne bein å la dom
Kom´n i hug
dæ kl. hadde sagt
mæ´n om beina.
Dæmæ