óppå bóle. Etter maten sku dom ut i kòte´ 
å legge seg. "Hau! eg æ så sólten!" sa pr. 
"du trædde på fóten min mæ samre!" 
"Du fær ut i skåpe´ å ta deg ein beta 
– eg såg, ho sette feitegrauten der. Tak 
så mæ ein te meg au!" sa kl. Ja, 
pr. resste ut i skå kjøkene å åt dæ´n 
va kar te. Da´n va mett, tók´n mæ 
seg ein næve te kl. au; men så tók´n  
i miss å resste ut i kåvåen, der sjølv 
ænne låg. Så hadde kjerringa spennt  
ta seg felden å låg mæ fua beint 
imót´n å feis. "Du tar´kje blåse, d´æ 
´kje hett, segj eg", sa pr. å sete heile 
betaen mitte i fua på ´ó. Men dæmæ 
gådde´n, dæ va´kje rett. "D´æ ´kje der, 
d´æ ´kje dær!" skrek´n å sprang ut. 
Så vakna man´n. "Hosse´ æ du ligge?" sa´n 
å nugga 
bórtpå  
te kj. "Du må ópp te bekkjen, 
du æ bedriten". Mea kona fannt pr. innatt 
te kl. "Hau! eg æ så graututte på fingænne", 
sa´n. "Du lyte stikke hændenne ne i den 
krukka, som stende onder benkjen," sa kl. 
Pr. så gjóre. Men så va dæ kjøru i den, 
dæme fekk´n ikkje nevænne óppatt. 
Du fær ut te bekkjen å slå sónd krukka