Full text: NB II 1880 Telemark

Eg har da, å du har dæ, d'a 
hverken ute heller inne Dæ hverken 
på helh himmel heller jøt? 
(Fystret) Vyndøge 
å skote skjer vandar dom her, 
for da e trøllfugget 
Når dom Haktar, høgge dom av 
Salononsstykkje å kastar ut te 
Salømon (d.æ. korpen). "Salømon, 
stykkje å et 
styrk 
møllom hué å 
halser. - Nar Korpen skrike, ska 
de daue krøbur; men gjør dom 
Salomonsstykkje, så for dom bære 
lykke me krøtura. 
Når dom har gjort søpelimen, 
teke dom vi så opp i Fusten å vri ut 
å sputtar ut bei vendur å skjære tr 
skørter på Skafte, for at ikkje trol 
kjeringe ska ha sakt mæ m. 
Helles kjeme o om julekvell å 
leke 
Da hjeme somtir sin nægget