Full text: Folkeminne samla i Balestrand Prestegjeld sumrane 1930-31 av Sjur Bøyum III 1930/1931 Balestrand

Naar maasen flyg innyver beane, vert det havto-ver. 
Dersom milta var smal og ljos og "fjaadni" (-tunn og visi)i den 
eine enden naar dei slakta um hausten, vilde det verta nykje ang. 
Det tok spaabeinet og sette det paa hovudet og let det dette 
ned. Koma kulen upp,skulde det verta regn, kom skaali upp, skulde 
det verta sol. Ein annan segjer: kom kulen upp var det nei, kom skaal 
upp var det ja. 
Dei tok og merke avymse vokstrar. So hoge som tistlane staa 
i engi so hogt skal snoen liggja komande vinter 
Har skogen ulik lauvfarge um vaaren (sumt gult, anna grent og 
svart) skal kornet paa aakeren faa same farge um hausten (Fjærl. 
Dersm skogen har ein vaat og myrk daam um vinteren er det teikn paa 
komande mildver 
Er det mykje raunebær ein sumar, vert det lite sne um vinterer 
Ruunen toler ikkje/tyngder .(Fjærl.) Paa Syrstrand sa dei at rauner 
var so sterk at han var paalagd aa bera tvo byrder um aarst.So mykje 
raunebær som det er um sumaren so mykje sno skal han bera um vinterer 
Raunen likte ikkje dette, men sneen svara: Kjem eg ikkje for helga 
mysse, so bryt eg ned baade bar og kvist. 
Dersom det kjem snø i lauvet um hausten, so kjem det sno i 
lauvet att um vaaren. (Leikanger.) Dersom lauvet dett tidleg av sko 
gen um hausten so kjem det tidleg paa att um vaarsn 
Ein mann paa Menes hadde ei jekt.Nett framum vengen laag det 
ein bete. Naar det knast og small i den beten, so vart det Storm .De 
hadde den trui at det veret som tok hardast der eit tre hadde stade, 
det veret vilde treet varsla naar det var brukt til vyrke i eit hu 
eller ei jekt. Pan Distad var ein planke nett over kjokendori. Det 
slo aldri fell at det vart sunnanver naar det tok til aa smella og