Aust-Ager, Toval, g.nr.12,
St. vsk. 193
Det var midt på sumaren Günnleifjellfolket var på bygarden med bu
skapen. Ein mann hadde tent hja Olav Gunnleifell og var godt kjend der
på garden, slog lag med nore rekarfantar, og de vilde brjota seg in
i burt. Dei viste at Olav Gunnleifell hadde brennevin og anna gjevi
der inne. Buret stod fyrr mit fram for stovetrappi, so dei kunde stige
av troppi og inn i buret. Men avdi buret var last, kunde ikkje fantane
koma inn den vegen. So gjekk den eine fanten upp på trevet og hoppa on
trevsglaset og burt på burtaket. Og han reiv upp taket og gjekk ned i bu
ret, og tok upplemen og slepte dei andre fantane og inn. Da dei hadde
fenge med seg det dei vilde ha, gjekk dei nedenfor Ramseyri til it
fell, som det er ein stor heller innmed, og der under samla dei all
juvevara og heldt kalas. Med dei sat der, kom det ei gamal kona som
dei kalla gamle Randi. Ho skulde til Gunnleifell etter mat; men da he
sig at der var stole, vilde ho ned til Ramse etter folk. Ho viste at
dei var uppe i fjellet, men ho vaga ikkje à glapa upp, for ho var redd
dei kom til å skjota henne, og det hadde dei gjort og. Men da ho ikkje
sag upp, trudde dei at ho inkje visste um dei, og difor let dei henne
gå forbi. Da Olav Gunnleifell fekk vita at det hadde vore fantar og
stole, reiste han beint til lensmannen pa Mo. So tok dei ut og leita
etter de og fann dei i ei badstove o Fyrsdal. Fantane måtte ut att med
all tjuvevara, som de ikke hadde gjort ende på. Og sidan vart dei
sett i arresten på Mo. Men den helliren som det var under, heiter Fante
holten